Pensjonisten reiser til Asia

Rundt år 1885 ble det funnet store mengder tinn i området rundt byen Ipoh i Malaysia.

I den forbindelse ble det behov for arbeidskraft og mange kinesere kom til byen for å jobbe i tinngruvene. En av gruvemagnatene Yau Tet Shin etablerte i 1908 ei smal gate i byen: Lorong Pang Lima.

Her hadde han sine elskerinner boende, her var det gambling og opiumsbuler. I ettertid fikk gata navnet Conqubine Lane.

Utvinning av tinn i området, ble det slutt på i 1985. Når det ble slutt på bordeller og opiumsbuler vet jeg ikke, men i dag er denne smale gata en av Ipoh’s turistattraksjoner med kafeer, «jalla-butikker», streetfood og noen butikker som selger kvalitetsprodukter og fine souvenirer.

I går etter at min sjåfør hadde kjørt meg til Old Town Ipoh, tok jeg mot til meg og kjøpte en Lamb Skewer som på bildet ovenfor. Den smakte veldig godt og jeg ble ikke syk.

Jeg var også innom en kafé og kjøpte en kopp Kopi Putih, som er mest kjent som White coffee.

Kaffen er ikke hvit, navnet viser til at arabica-kaffebønner ristes sakte i margarin og på lavere temperatur enn vanlig, så de blir ikke så mørke. Kaffen serveres med kondensert melk og smaker omtrent som en cappuccino.

I dag var jeg tilbake i gamlebyen og i tillegg til å besøke Concubine Lane, «fant jeg» også et annet smug, med mindre turister og fine dekorasjoner.

Her satt det også en dame som solgte kattunger.

Jeg vandret videre, handlet også litt småtterier, men så ble det etterhvert så varmt at jeg bestilte en Grab som kjørte meg tilbake til hotellet.

Etter å ha besøkt teplantasjen tidlig på dagen, gikk turen til et nytt grotte tempel. Her var det høyt under taket, mange «kammer» i flere retninger, flotte Buddhafigurer og veggmalerier.

Her er noen et av veggmaleriene.

Innerst i grotten var det laget en trapp der man kunne gå opp og få utsikt over byen.

Man ble imidlertid advart:

Dårlige knær var ikke nevnt, så jeg prøvde meg opp trappene.

Jeg tok flere pauser og fikk tatt et utsiksbilde, selv om jeg ikke gikk helt opp.

Ved siden av trappene var det frodig vegetasjonen, og jeg tror jeg gjenkjente en av plantene som i Norge er en vanlig stueplante

Svett og varm tuslet jeg sakte ned trappene og fant igjen sjåføren som før han ble permittert for dagen kjørte meg til Conqubine Lane.

Helbredende te er jeg jo godt kjent med ettersom jeg lager min egen helbredende te hjemme av brennesle, geitrams og andre ville vekster i naturen.

I dag ble jeg hentet av sjåføren Ooi Su Thian, og første stopp på turen vår i dag var teplantasjen Hoga Gaharu Tea Vally.

Her produserte de te av Agarwood, kjernen av Aquilaria treet.

Plantasjen ble anlagt i 1992 og hvert år plantes det nye trær.

Kjerneveden brukes etter at den er infisert med en type mugg. Den er vistnok svært ettertraktet og brukes både til te, parfyme, røkelse og medisin.

Da vi ankom teplantasjen betalte vi inngangsbillett på 25 kroner og ble så kjørt i minibuss opp gjennom skogen og guiden fortalte oss om det enormt store området som var beplantet med Aquilaria tre.

Treslaget skal være et av de dyreste råmaterialene i verden på linje med ibenholt og elfenben.

Slik ser bladene, blomstene, frøkapslene og frøene ut.

Så til alle de gode egenskapene teen fra Agarwood har:

Regulerer blodsukker

Øker søvnkvalitet

Reduserer syre produksjon

Detox / skiller ut gifter

Forbedrer blodsirkulasjonen

Reduserer flatulens

Reduserer aldringsprosessen.

Man oppfordres til å ta vare på trefibrene i teposen etter bruk, spise dem, bruke dem som plantegjødsel, som ansiktsmaske eller tilsette i badevannet.

Dette hørtes jo nesten for godt ut til å være sant, men jeg tok sjansen og kjøpte en pakke med 25 teposer i.

Så nå sitter jeg på hotellrommet og drikker te i håp om at jeg både skal bli friskere, sove bedre og holde meg ung (og pen? 😅 ) Og ikke minst: fise mindre

Jeg visste ikke hva som kjennetegner en Geopark før jeg fant ut av det i dag. Jeg lar AI forklare:

I dag besøkte jeg to slike parker sør for Ipoh i Malaysia. Sammen med min innleide sjåfør og guide besøkte jeg først Tasik Cermin 1.

Dette er et område der kinesere sprengte ut en 90 m lang tunnel på 1900 tallet for å utvinne jern.

Det ble også funnet andre mineraler i gruvegangen.

I dag utvinnes det ingen metaller eller bergarter her. Tunnellen leder turister og lokalbefolkning til innsjøen Mirror lake. Den skal visstnok være speilblank enkelte ganger, men ikke i dag.

Det var mulig å leie båt for å se hele innsjøen. Istedet for båttur ble det fotografering med guiden.

Jeg husker dessverre ikke navnet hans, men han fortalte at han var 3. generasjons innvandrer fra Kina. Hans bestefar hadde kommet hit fra Kina. ( kanskje var han en av dem som jobbet med tunnelen?)

Dette er et kart over innsjøen Tasik Cermin 1.

Det finnes også en innsjø med navn Tasik Cermin 2. Den må man gjennom en tunnel i båt for å komme til. Her er et bilde hentet fra nett:

Etter å ha gått tilbake gjennom tunnelen, kjørte vi videre til Gua Tempurung.

Her er inngangen til denne enormt store grotta. Det er en av de største kalksteinsgrottene i Sørøst Asia. Naturen har selv formet den, det renner vann gjennom og det tilbys såkalte wet-tours der man kan vasse gjennom bekker og små innsjøer. Jeg valgte imidlertid en tørr tur, men ble allikevel våt av svette etter å ha klatret opp og ned trappene inne i grotta.

Grotta har store kamre og stalaktitter og stalagmitter.

Den er 578 m høy og 1,9 km lang.

Historien forteller også at grotten under frigjøringskrigen i årene 1948 – 1960 ble brukt som skjulested og lager for kommunistgeriljaen i Malaysia.

Jeg gikk ikke hele veien opp, merket at knærne begynte å få nok, og snudde uten å nå toppen.

Det var en fin opplevelse og vi var sannsynligvis heldige som kom såpass tidlig. Det var lite folk og ingen trengsel. Da vi kjørte derifra møtte vi turistbussene fra Kuala Lumpur.

I morgen har jeg leid samme sjåfør, så får vi se hva mer Ipoh har å by på.

Vurderer å bli buddhist.

Malaysia er et muslimsk land. 63, 5 % av befolkningen tilhører islam. Buddhismen er nest største religion i landet med 18 – 20 prosent av befolkningen. Kristendommen har ca 9 % tilhengere og hinduismen har ca. 6 % tilhengere.

I mangel av organiserte turer her i Ipoh, fikk jeg hjelp av hotellet og ble satt i kontakt med en lokal sjåfør og guide. Han hentet meg på hotellet i dag. Jeg ga ham ei liste over det jeg ønsket å se, og han ordnet med rekkefølgen.

Vi startet med å besøke tre ulike buddhisttempler. Dette var såkalte «cave temples» som betyr at templene lå delvis innebygd i fjellet. Ipoh er jo omgitt av grønnkledde kalksteinsfjell, så her finnes vist utallige huler i området.

Det første templet vi besøkte var Ling Sen Tong.

Jeg hadde kledd meg for besøket, dvs. både knær og skuldre var tildekket.

Da jeg kom inn i templet ble jeg helt rørt. Det var så utrolig flott. Nydelige figurer og dekorasjoner, svak musikk, røkelse som brant og vinden som strøk gjennom hulen. Det ga en sånn indre ro.

Utenfor var det også nydelig med vakre trær og blomster samt figurer/ skulpturer.

I tillegg viste apekattene seg fram.

Tempel nr. 2 var «Nam Thean Tong».

Ja, begge bildene tilhører dette tempelet. Her hadde de egen dam for skilpadder og fisker. ( jeg strever litt med det tekniske i dag og skal ikke prøve å redigere, skriver allerede dette for tredje gang. 🫣)

Flere bilder fra dette tempelet kommer her:

Tempel nr. 3 var «Sam Poh Tong»

Det besto av flere bygninger. Først måtte vi passere en gjeng med apekatter som så ut til å være sperret inne bak et gjerde, men som klatret over gjerdet så lett som ingenting. Men det så ut som de fikk mat og drikke bak gjerdet, så derfor vendte de vel tilbake dit.

Første bygning som møtte oss var denne.

Den så ikke ut til å være åpen for publikum.

Så gikk veien videre inn i fjellet, her solgte de tomater som man kunne mate dyrene med.

En tunnel førte inn til dette tempelet som også var stengt.

Men her var det en dam med masse skilpadder og de ville gjerne ha tomater.

Ser at jeg har vært for opptatt av å mate skilpaddene og ikke tatt mer enn ett bilde. Det var veldig mange der.

Turen gikk videre, men jeg tror det kvalifiserer for en ny bloggpost senere dag.

I dag var dagen kommet for å reise fra Kuala Lumpur og videre nordover til byen Ipoh.

Jeg valgte toget på denne strekningen. Hadde bestilt billett på nett og dro tidlig til stasjonen for å orientere meg. Etter å ha fått billetten utskrevet ble jeg henvist til et venteområde.

Her var det elektriske bommer der billetten måtte scannes og vi kom inn til et nytt venteområde. 10 min før togets ankomst fikk vi komme videre til perrongen.

Toget var fint, jeg hadde fått vindusplass, men akkurat der jeg skulle sitte var det midt mellom to vinduer.

Det var aircondition på toget, ute var det 35 varmegrader. Etterhvert ble det så kaldt inne at jeg måtte ta på meg jakke, og da varmen slo imot meg på Ipoh stasjon, var det bare helt herlig.

Ipoh ligger ca 200 km nord for Kuala Lumpur. I 2010 var det 657 tusen innbyggere her.

Byen er hovedstad i sultanatet Perak. Den har fått sitt navn etter Ipoh treet som er kjent for å inneholde en dødelig lateksgift. Urbefolkningen i området tappet i sin tid gift fra trærne og dyppet sine piler i dem. Byttet døde i løpet av få minutter.

Byen Ipoh vokste frem på 1880-tallet da det ble funnet tinn i området.Den er også kjent for sine hule-templer. I morgen skal jeg avgårde for å se på noen av disse.

Malaysia er et kongedømme, men ikke helt på samme måte som hos oss i Norge. På bildet sees hovedinngangen til palasset der kongen bor. Dette var et av stoppene til «Hop on Hop off» bussen jeg tok i går. Palasset heter Istana Negara. Her er et bilde fra nett som viser selve palasset fra en vinkel jeg ikke hadde tilgang på.

I Malaysia blir kongen valgt for 5 år av gangen. Landet har 9 sultanater og i hvert av dem regjerer en sultan. Hvert femte år møtes de og stemmer over hvem som skal bli neste konge. Den som blir valgt må ha minst fem stemmer, og det sies at embetet til en viss grad går på rundgang.

Sittende konge er sultan Ibrahim Iskandar som sitter i midten på bildet. Han ble konge i januar i fjor.

Han er en av Malaysias rikeste menn og er sultan av Johor, som er den sydligste staten i Malaysia og grenser til Singapore.

Han sies å eie en enorm samling av luksusbiler og motorsykler.

Kongen i Malaysia har ingen konstitusjonell makt, men han er landets overhode og handler etter råd fra statsministeren og kabinettet.

Heldig er jeg som kan handle på egenhånd, og i dag valgte jeg bort en av Kuala Lumpurs største attraksjoner, Batu Caves.

Jeg var lenge i tvil om jeg skulle dra dit både på grunn av varmen og på grunn av mine dårlige knær.

Da jeg leste et innlegg på en Facebookside som gir tips til turister, ble det lett å avlyse.

17. og 18. februar i år feires kinesisk nyttår, og i år er det hestens år.

Det markeres allerede i Asia. I Singapore hadde de inkludert hester i Flowerdome.

I butikkene er hestene tatt med i utstillingene.

Da jeg tok metroen til Chinatown, Kuala Lumpur i formiddag hadde jeg forventet å se flere hester, men så egentlig ingen. Her var det marked i gate etter gate med salg av klær, vesker,parfyme, suvenirer og elektronikk+ mat.

I følge kinesisk astrologi skal hestens år være en periode preget av handlekraft, bevegelse og ytre styrke. Det skal bli et år for eventyr og raske endringer.

På nett sies følgende:

Nøkkelpunkter for Hestens år 2026:

Energi: Hesten symboliserer frihet, uavhengighet og hurtighet.

Fokus: Dette året oppfordrer til å ta initiativ, være sosial og forfølge mål med mot.

Jeg velger å reise hjem før festen starter her. 🥳

I dag valgte jeg imidlertid å hoppe på en «Hop on Hop off» buss. Ble spurt om hvor gammel jeg var, og da jeg sa 66, fikk jeg barnebillett. 😅 Jeg fikk se litt av hvert. Det får jeg komme tilbake til. Billetten gjelder i morra også, så da blir det nye inntrykk.

Dette er en durian, en frukt som vokser hovedsakelig i Sørøst Asia, men også finnes i tropiske strøk i Afrika.

Den har et høyt næringsinnhold og den smaker godt, men den lukter sterkt, og lukten er vanskelig å få bort fra bl.a klimaanlegg. Derfor er den forbudt å spise på de fleste hoteller og offentlige transportmidler.

Og sånn ser den ut inni

Jeg tror jeg har smakt den i Afrika tidligere, men i dag slo jeg til og smakte den her i Kuala Lumpur. Jeg kombinerte det med å spise en dessert som er populær i området: Cendol.

Durian er de lysebrune bitene som er bakerst i skåla. Ellers var det mye kokosis, det grønne er gele-nudler og det brune en slags røde bønner.

Det smakte veldig godt i varmen og jeg var litt stolt av meg selv som hadde spist lokal mat.

Takket være min barndomsvenn Geir, fikk jeg kontakt med hyggelige Soo Ting.

Hun jobber i Exon Mobile her i Kuala Lumpur.

Hun ba meg like greit ut på fredagspils med jobben.

Vi møttes på et veldig spesielt sted, en butikk med superbra utvalg i det meste, , der du kunne plukke ut råvarene du ville spise, betale for dem og så få dem tilberedt og servert i butikken. Fantastisk! Det samme gjaldt drikkevarer, hent en pils i kjøledisken, betal for den og drikk den til maten.

Skikkelig trivelig fredagskveld, og så ble det Grab tilbake til hotellet.