Jeg er tilbake i Norge og aldri har vel grovt brød med kvitost og leverpostei smakt så godt som til frokost i dag.
Jeg vil gjerne takke alle dere som har «vært med meg på reisen» og kommet med hyggelige kommentarer og spørsmål. Det har gjort reisen mindre ensom og gitt meg mot i usikre øyeblikk.
Tusen hjertelig takk for gode råd og tips til de av dere som tidligere har bodd i Singapore og Malaysia, og takk til dere jeg møtte som gjorde reisen ekstra hyggelig. Disse ukene blir selvsagt minner for livet og en utvidet horisont i forhold til hvordan mennesker lever i andre deler av verden enn vår egen.
Det var ikke så kaldt som fryktet å komme til Oslo, bare et par minusgrader. Og nå har jeg skaffet meg nye vintersko, så jeg kan trygt bevege meg utendørs uten å fryse.
Om jeg kommer til å fortsette å skrive blogg her, er vel heller tvilsomt. Hverdagen min hjemme er ikke SÅ interessant. 😅
Klokka 12 lokal tid, måtte jeg sjekke ut av det fine hotellet jeg bodde på i natt. Det ble Grab (taxi) til flyplassen og flyet går ikke før kl. 22 i kveld.
Dette bilder er fra hotellområdet.
Så var det dette med å forbedre seg til kuldegrader i Skandinavia. Jeg flyr Finnair og skal derfor først til Helsinki og derfra til Oslo.
Så ikke helt for meg hvordan jeg skulle få til å ta på stillongs på flyet og heller ikke på et toalett på flyplassen. Ønsker jo ikke å sope gulvet på do med buksene mine. Så valget ble enkelt. Tok på stillongs på hotellet.
Changi flyplass er verdensberømt for alle sine attraksjoner. Jeg gikk direkte til kjøpesenteret Jewel som bl.a har et innendørs fossefall.
I forbindelse med senteret var det en skranke der man kunne sjekke inn bagasjen selv om det var 10 timer til flyavgang.
Det var utrolig mye folk på kjøpesenteret, trolig i forbindelse med at det feires kinesisk nyttår på tirsdag og onsdag. Og dekorasjonene var på plass.
Kjøpesenteret har i tillegg til butikker og spisesteder også attraksjoner for barn og familier, labyrinter, klatrepark og et tog var noe av det jeg så.
Jeg fikk kjøpt meg lunsj og drukket kaffe, så var jeg helt susa i hodet og gikk for å finne innsjekking til Finnair. Der var det ingen, men det viste seg at jeg kunne sjekke inn direkte ettersom jeg allerede hadde boardingkort.
Så nå sitter jeg her og venter i et område som er ganske mye roligere enn området ved Jewel shopping Center. Jeg fryser IKKE. 😅 Og jeg har en tynn boblejakke i håndbagasjen…
Etter å ha sjekket ut fra hotellet i formiddag, gikk turen til flyplassen. Jeg var som vanlig ute i god tid, men etterhvert fikk jeg sjekket inn og sendt bagasjen. Så var det venting igjen, og da flyet kom fikk jeg litt sånn følelse av at denne flyplassen minner litt om Stokka Flyplass i Sandnessjøen. Hvorfor? Jo fordi man kommer ut av flyet og går utendørs og bort til inngangen på flyplassen
Reisen gikk veldig greit, først til Kuala Lumpur og så til Singapore. Underveis fikk vi vannflaske, peanøtter og små kjeks.
Og plutselig var det kveld og vi var framme i Singapore. Jeg hadde valgt et hotell som jeg trodde lå nært flyplassen. Så veldig nært viste det seg ikke å være, men det var ikke i retning sentrum, så jeg fikk sett en litt annen del av Singapore. Jeg bemerket til sjåføren at her var ikke husene så høye. Ja, sa han – det er fordi de ligger i nærheten av flyplassen og da kan de ikke være så høye. Selvsagt var det sånn.
Nå er jeg installert her på Changi Cove, har fått middag og håper på en god natts søvn.
Hovedstaden på Langkawi heter Kuah og ligger sørøst på øya. Dette er en havneby og herfra går det båt til fastlandet i Malaysia og også til Satun i Thailand.
Reisende som kommer sjøveien blir ønsket velkommen av en 12 m høy statue av en ørn. Den ble ferdigstilt i 1996 og ser ut som den sitter klar til å lette.
Øya Langkawi er kjent for ørner og har fått navn etter malay-ordene «helang» som betyr ørn og «kawi» som betyr rødbrun.
Jeg ble egentlig oppfordret til å dra dit på kveldstid og se ørnen i solnedgangen da den visstnok skal være lyssatt og magisk vakker. Men jeg dro isteden på formiddagen og kunne gå rundt nesten alene. Jeg syns den var fin i dagslys også.
Et steinkast unna lå parken Legends Park. Det er en 500 mål stor park med fokus på legender og lokal folklore. Den ble også åpnet i 1996.
Her var det gangveier, monumenter, skulpturer, trær og blomster.
Det var også flere paviljonger med sitteplasser der folk kunne sitte i skyggen. Syns jo denne var spesielt artig .
Tilhørende parken var også ei nydelig lita strand.
Her var det folketomt, men da jeg var på vei ut av parken, strømmet det på med folk.
Fra stranda kunne jeg også se den nyeste turistatraksjonen i Kuah.
Dette er Maha Tower som skulle stått ferdig i 2015, men som pga forsinkelser ikke ble åpnet før i 2022. Mannen bak dette tårnet er Mahathir Mohammad som også er mannen bak Petronas Towers i Kuala Lumpur. Jeg gikk ikke helt bort til tårnet, så dette bildet er hentet fra nettet.
Tårnet er totalt 138 m høyt og fungerer både som en turistattraksjon og som et telekommunikasjons tårn. Turister har adgang til utkikksplattformen som ligger 102,5 m over havet. Et stykke lenger ned er det restauranter og på bakkeplan butikker og kafeer.
Tanken bak dette tårnet var at det skulle være en del av en plan om å gjøre Kuah til en moderne turist-destinasjon.
Når temperaturen etterhvert steg til over 30 grader og skrittelleren nærmet seg 7000, bestilte jeg en Grab og dro tilbake til hotellet.
Sammen med min nyervervede tsjekkiske venninne spiste jeg lunsj, kaffe og kake, og så sa vi farvel.
Jeg drar herfra i morra. Jeg er spent på flyreisen til Singapore da jeg skal bytte fly i Kuala Lumpur som visstnok er en ganske stor flyplass. Det vil helst gå bra, men nå pakker jeg det viktigste i håndbagasjen. Og det viktigste nå er pass, betalingskort, mobil, tannbørste, boblejakke, stillongs, bygaver og medisiner. Noe annet jeg burde huske ???
Vannsport og vannaktiviteter er det som reklameres mest for her på Langkawi og her er utvalget stort.
Jeg har jo sett dette fra solsenga på stranda, og jeg observerte jo også plutselig at det kom en stilig bil kjørende på vannet. Det var selvsagt ikke en bil, men en båt som så ut som en bil.
Vannscootere er det mange av. På dagtid står de parkert på stranda klar for utleie.
Tror man kan leie dem både med og uten sjåfør.
På øyhopping i går var det flere som hadde kjørt helt ut til Daytang Bunting.
Det er vel ikke uten grunn at vannet er grumsete med så mye trafikk som virvler opp vannet.
I dag gikk jeg tur langs strandpromenaden og tilbake langs veien. Jeg prøvde å sjekke om jeg kunne finne spisesteder som fristet. Her er mange lokale restauranter som serverer malaysisk mat, og felles for de fleste er at de ikke serverer alkohol. Jeg snakket med et svensk par for et par dager siden. De hadde funnet et sted med god mat, og hadde spurt om de kunne få øl til maten. Svaret var nei, men hvis de ønsket kunne de ta med egen øl. Det er merkelige greier. Har også sett at folk drikker av egne vannflasker på noen kafeer.
Jeg syns heller ikke alle har så god kaffe… Men på min promenade i dag, fant jeg et sted ved stranden med god kaffe.
Det viste seg at de også serverer litt mat og at det er mulig å få en øl til maten. Jeg tenker å ta med min tsjekkiske venninne Vênka dit i ettermiddag. Tenker det blir herlig å sitte i brisen fra havet med god mat og drikke.
I dag er forøvrig min nest siste dag her på Langkawi. Jeg har i dag ordnet med innreisetillatelse til Singapore. Det er ikke det samme som visum, men myndighetene ønsker en oversikt over hvem som reiser inn i landet, hvilke formål de har og de spør også om helsetilstand. Hva jeg skal gjøre i morra er litt usikkert, jeg har noen planer, så vi får se.
I dag ble jeg hentet på hotellet i en skranglekasse av en minibuss uten setebelter og full av folk. Vi skulle på øyhopping. Vi ble kjørt til ei lita havn og der ble vi plassert i et skur og skulle vente.
Vi fikk hver sitt klistremerke og der sto det 16. Vi skulle med samme båt og måtte vente en halvtime til vi ble ropt opp og kunne gå ombord i båten.
Alle fikk redningsvester og streng beskjed om at de skulle vi ha på.
Ut fra havnen gikk det i sakte fart, men så satte båtføreren inn racergiret og vi susa avgårde.
De første øyene vi passerte sto som grønnkledde klipper opp av havet.
Her fristet det ikke å gå i land, og det skulle vi da heller ikke. Så satte føreren ned farten og fortalte at vi skulle i land på ei øy som ble kalt Pregnant Maiden Island. Grunnen til at den hadde fått dette navnet var formen på åskammene.
På denne øya skulle vi til stedet Daytang Bunting. Det lå mange båter der da vi la til kai, og vi fikk oppgitt klokkeslett for når båten skulle gå videre..
Det første som møtte oss var to små kafeer som solgte frukt og snacks og drikkevarer.
Litt lenger opp lå inngangen til det som het Daytang Bunting Geoforest Park. Her måtte man betale for å komme inn. Så gikk det en gangvei/ trapper opp gjennom skogen og så ned til en innsjø av ferskvann. Det sto at det var den største innsjøen, men om det var på denne øya eller den største av alle innsjøer på Langkawi sto det ikke noe om.
Varmen var det ingen som hadde skrudd av, jeg tok det rolig opp bakkene og så ned til innsjøen.
Det var lagt til rette for vannaktiviteter i innsjøen, så mange benyttet sjansen til å svømme, padle eller snorkle.
Jeg syns ikke det fristet, vannet var grumsete, så jeg pustet og peste opp trappene og tilbake til en av de små kafeene.
På vei ned fikk jeg se både apekatter og et ekorn langs stien. Her var det skiltet at det var forbudt å mate dyrene, og at man måtte passe godt på det man hadde med seg.
På vei tilbake til båten, hadde en hel gjeng med apekatter samlet seg og en av dem tok tak i veska mi, men jeg klarte å nappe den til meg.
Neste post på programmet var ørnemating. Dette var fast innslag på alle båtene, og det var utrolig mange ørner som strømmet til. Båtførerne hadde med seg kyllingskinn som de kastet ut og dermed kom ørnene og kastet seg over maten.
Å gi ørnene mat på denne måten er jo egentlig ikke bra, det ødelegger jo den økologiske balansen, men det ser ikke ut til at det blir tatt hensyn til. Vi turister burde vel sagt fra om dette og unngått turer som inneholder ørnemating.
Neste punkt på programmet var besøk på øya Beras Basah. Her var det krystallklart vann og hvit sandstrand. For å komme på land her, måtte vi gå på en brygge laget av plastbeholdere. DER fikk man testet balansen. Den var ikke lett å gå på.
Turen skulle vare til klokka ett, og da alle var kommet i båten kjørte vi i et voldsomt tempo inn mot havna. Båten hoppet på bølgene, så jeg var redd for å få kink i ryggen. Men det gikk bra. Vi la til i fjæra akkurat klokka ett, og da var nye passasjerer klar for tur.
Etter «fjellturen» med Gondolbanen i går, ble det jo kaffe, men så gikk jeg litt rundt i området ved billettområdet. Like rundt hjørnet dukket det opp et museum med 3-D kunst.
Jeg hadde hørt om dette og var klar over at det var et sted man kunne ta bilder med ulike bakgrunner. Var usikker på om jeg skulle inn der ettersom jeg reiser alene og i så fall må spørre andre om å ta bilder av meg.
Da det viste seg at inngang til dette museet var inkludert i prisen jeg betalte for gondolbanen og Skybridge, så gikk jeg like godt inn.
Og samtidig som meg kom en som også reiste alene og han ble min reddende engel.
Jeg tok bilder av ham og han tok bilder av meg.
Så dermed skal dere få se resultatet av «fotokunsten» uten kommentarer..
Det var enda flere bakgrunner og fotomuligheter, men det fikk holde.
Da vi kom ut presenterte vi oss for hverandre. Han var fra India og het Brias, og ville avslutningsvis at vi skulle ta en selfie som han skulle sende til sin kone.
Sånn ble det, vi gikk hver til vårt. Jeg bestilte en Grab og fikk en hyggelig aften på stranda.
Og i dag ble det bading og soling fra formiddagen av, nå med innkjøpt plast oppbevaring til mobilen. Dermed et lite strandbilde.
I dag gikk turen til den kanskje mest berømte attraksjonen på Langkawi: Verdens bratteste gondolbane som tar de besøkende opp til en høyde på 708 m over havet. Området der gondolbanen startet var fint tilrettelagt for mye folk med både kaféer, butikker og spisesteder.
Jeg dro tidlig fra hotellet, og slapp unna de store folkemengdene. Litt billettkø var det, men ikke noe å klage på.
Må tilstå at det var litt skummelt når «min» gondol la avgårde opp gjennom fjellsiden.
Banen har to stopp. Først stopper den ved utkikksplattformen «Eagles nest». Her er det bygd ut en glassplattform mer eller mindre rett ut fra fjellet.
Her kunne man nyte utsikten både ned mot kysten og opp mot neste stopp på gondolbanen.
Etappe 2 var ikke like bratt som den første. Ute av gondolen var det flere utkikksplattformer. Her fant jeg også skiltet som sa «Nature walk». Det var ei bratt trapp/ sti som gikk gjennom jungelen til brua som heter: Sky Bridge eller på norsk Himmelbroen.
Stien ledet til Himmelbroen, som jeg var veldig spent på ettersom jeg trodde den hadde glassbunn hele veien over. Brua er 128 m lang. Den ble åpnet for publikum i 2005 og er bygd 55 meter over bakken. Den kan ta 250 besøkende om gangen og er 1,80 meter bred. Da jeg så at brua ikke var av gjennomsiktig glass, dro jeg et lettelsens sukk.
Den hadde imidlertid flere «vinduer» der man kunne kikke ned.
Vinduene var imidlertid både slitt på overflaten og av farget glass, så det var bedre å kikke ned fra kanten av rekkverket på brua.
Det føltes ikke så skummelt og det var heller ikke 250 mennesker på brua.
Lett til sinns gikk jeg hele brua og tilbake. Der så jeg at det var mulig å slippe unna alle trappene på den såkalte «nature walk en» . Et veldig lite tog gikk opp til endestasjonen av taubanen. Det var selvfølgelig ikke inkludert i billettprisen, 10 ringit var prisen ( 25 kroner) og det betalte jeg lett, selv om dette»toget» også hadde en veldig bratt skråning.
Nå var jeg klar for å avslutte dagens eventyr, men lot meg friste av en fotograf som tok dette bildet.
Nedoverturen i gondolbanen var også litt skummel, men med 3 andre passasjerer i vogna, gikk det fint. Jeg tror ikke jeg verken hadde eller har fått høydeskrekk, men kan si det sånn at det skal bli ei stund til neste gang.
Dagens lunsj ble inntatt i området der gondolbanen startet, og i dag besto den av kaffe og en donut.
I dag har det ikke vært mye action. Jeg bestemte meg for å prøve badevannet her i Asia. Det har jeg hittil ikke gjort. Dermed tok jeg på badedrakt, ruslet ned på stranda og leide meg en strandstol med parasoll.
Så var det dette med å være forsiktig. Jeg har vanligvis med meg mobilen. Er det to ting man absolutt må unngå å miste så er det jo pass og mobil.
Kombinasjonen bading og uten «selskap» på stranda gjorde at jeg valgte å legge igjen både pass og mobil på rommet og bare ta med litt kontanter. Det er da man merker hvor avhengig man er av mobilen….Jeg visste jo ikke engang hvor mye klokka var.
Det ble lunsj på stranda i dag og menyen var Pringles og Tiger beer.
Badevannet var lunkent og så ikke direkte rent ut, men jeg var utti to ganger. Men jeg har dusjet og kan ikke registrere at jeg har blitt solbrent, så det kan fort bli flere dager på stranda.
Jeg tok en tur bort nå som det har blitt kveld for å ta bilder. I formiddag var det nesten bare turister der, og vi var ikke veldig mange.
Nå var imidlertid lokalbefolkningen kommet ned til havet, og det så ut som om noe var på gang…
I morgen tror jeg det blir Sky Bridge. Det er iallefall planen.
Like ved grensen til Thailand ligger Malaysias mest kjente turistmål, Langkawi. Det er en gruppe på 99 øyer, hvor de fleste er ubebodde, mens hovedstaden Kuah ligger på den største øya som egentlig heter Pulau Langkawi, men den kalles bare Langkawi. På de bebodde øyene tilsammen bor det ca. 100 tusen innbyggere. Turistsentum på øya er Pantai Cenang som er kjent for sin lange fine strand.
I 1987 bestemte statsminister Mahathir Mohammad at øyriket skulle gjøres til en skattefri destinasjon. Det var allerede flyplass på øya, men den ble nå oppgradert til å kunne ta imot flere turister. Og flere oppgraderinger har det blitt.
Min søster var her på ferie i 1998 og da kunne man telle antall hotell på ei hånd..(sier hun)
Nå ligger hotellene på rekke og rad, og det ser ut som det stadig bygges nytt.
Flere atrtraksjoner skal lokke turister hit, og i Penang virker det som at annenhver butikk er en tax-fri butikk.
På samme måte fristes turister til spa og andre fornøyelser.
Og hadde du ikke badering, hatt eller kjole da du kom, er det ingen fare.
I 2024 hadde øya 2,9 millioner besøkende. Her tilbys blant annet øyhopping, utleie av båter, bil og moped, vannski, turer inn i jungelen og den aller største attraksjonen er den som heter Sky Bridge. En kabelbane går 708 m opp og der kommer man til ei gjennomsiktig glassbro med utsikt over jungelen.
Jeg planlegger å dra dit en av de nærmeste dagene.
Pensjonisten reiser til Asia 