Pensjonisten reiser til Asia

Malaysia er et kongedømme, men ikke helt på samme måte som hos oss i Norge. På bildet sees hovedinngangen til palasset der kongen bor. Dette var et av stoppene til «Hop on Hop off» bussen jeg tok i går. Palasset heter Istana Negara. Her er et bilde fra nett som viser selve palasset fra en vinkel jeg ikke hadde tilgang på.

I Malaysia blir kongen valgt for 5 år av gangen. Landet har 9 sultanater og i hvert av dem regjerer en sultan. Hvert femte år møtes de og stemmer over hvem som skal bli neste konge. Den som blir valgt må ha minst fem stemmer, og det sies at embetet til en viss grad går på rundgang.

Sittende konge er sultan Ibrahim Iskandar som sitter i midten på bildet. Han ble konge i januar i fjor.

Han er en av Malaysias rikeste menn og er sultan av Johor, som er den sydligste staten i Malaysia og grenser til Singapore.

Han sies å eie en enorm samling av luksusbiler og motorsykler.

Kongen i Malaysia har ingen konstitusjonell makt, men han er landets overhode og handler etter råd fra statsministeren og kabinettet.

Heldig er jeg som kan handle på egenhånd, og i dag valgte jeg bort en av Kuala Lumpurs største attraksjoner, Batu Caves.

Jeg var lenge i tvil om jeg skulle dra dit både på grunn av varmen og på grunn av mine dårlige knær.

Da jeg leste et innlegg på en Facebookside som gir tips til turister, ble det lett å avlyse.

17. og 18. februar i år feires kinesisk nyttår, og i år er det hestens år.

Det markeres allerede i Asia. I Singapore hadde de inkludert hester i Flowerdome.

I butikkene er hestene tatt med i utstillingene.

Da jeg tok metroen til Chinatown, Kuala Lumpur i formiddag hadde jeg forventet å se flere hester, men så egentlig ingen. Her var det marked i gate etter gate med salg av klær, vesker,parfyme, suvenirer og elektronikk+ mat.

I følge kinesisk astrologi skal hestens år være en periode preget av handlekraft, bevegelse og ytre styrke. Det skal bli et år for eventyr og raske endringer.

På nett sies følgende:

Nøkkelpunkter for Hestens år 2026:

Energi: Hesten symboliserer frihet, uavhengighet og hurtighet.

Fokus: Dette året oppfordrer til å ta initiativ, være sosial og forfølge mål med mot.

Jeg velger å reise hjem før festen starter her. 🥳

I dag valgte jeg imidlertid å hoppe på en «Hop on Hop off» buss. Ble spurt om hvor gammel jeg var, og da jeg sa 66, fikk jeg barnebillett. 😅 Jeg fikk se litt av hvert. Det får jeg komme tilbake til. Billetten gjelder i morra også, så da blir det nye inntrykk.

Dette er en durian, en frukt som vokser hovedsakelig i Sørøst Asia, men også finnes i tropiske strøk i Afrika.

Den har et høyt næringsinnhold og den smaker godt, men den lukter sterkt, og lukten er vanskelig å få bort fra bl.a klimaanlegg. Derfor er den forbudt å spise på de fleste hoteller og offentlige transportmidler.

Og sånn ser den ut inni

Jeg tror jeg har smakt den i Afrika tidligere, men i dag slo jeg til og smakte den her i Kuala Lumpur. Jeg kombinerte det med å spise en dessert som er populær i området: Cendol.

Durian er de lysebrune bitene som er bakerst i skåla. Ellers var det mye kokosis, det grønne er gele-nudler og det brune en slags røde bønner.

Det smakte veldig godt i varmen og jeg var litt stolt av meg selv som hadde spist lokal mat.

Takket være min barndomsvenn Geir, fikk jeg kontakt med hyggelige Soo Ting.

Hun jobber i Exon Mobile her i Kuala Lumpur.

Hun ba meg like greit ut på fredagspils med jobben.

Vi møttes på et veldig spesielt sted, en butikk med superbra utvalg i det meste, , der du kunne plukke ut råvarene du ville spise, betale for dem og så få dem tilberedt og servert i butikken. Fantastisk! Det samme gjaldt drikkevarer, hent en pils i kjøledisken, betal for den og drikk den til maten.

Skikkelig trivelig fredagskveld, og så ble det Grab tilbake til hotellet.

May, min hotellvert i Melaka anbefalte meg denne kafeen i Suria. Og det er nok en av de fineste kafeene jeg har vært på. Bestilte cappuccino og en mandel-croisant, men det var ikke mulig å bestille bare en croissant – måtte bestille 2. Da ba jeg om å få ta med en som take-away, og det var greit. Den smakte imidlertid så fantastisk, at jeg var ikke før kommet ut, så måtte jeg sluke den andre også. 😅

Du kan gå innendørs fra kjøpesenteret Pavilion til Suria skrev min barndomsvenn Geir. Trodde han mente Syria og at det var et bilde på at man kunne gå uendelig langt innendørs.

Men det er altså en del av Kuala Lumpur som heter Suria, det er bl.a der tvillingtårnene befinner seg, så i dag fikk jeg tatt et fint bilde av dem..

Jeg gikk innendørs fra kjøpesenteret Pavilion og til den fine lille parken. Første del gjennom kjøpesenteret og videre var det bygd gangveier med tak over, merket med skilt hvor man skulle gå.

Parken var en fin liten grønn lunge med gangveier, benker, trær, vann, skulpturer og fontener.

Det ble etterhvert veldig varmt, så da er det godt å kunne trekke seg tilbake til hotellrommet og ta en liten siesta.

Noen få skritt unna der jeg bor, ligger butikker og kjøpesentre på rekke og rad.

Jeg gikk ut i håp om å få meg noe å spise. Til vanlig er jeg ikke kresen, men i tropiske land kommer frykten for å bli syk snikende. Har dårlige erfaringer spesielt fra Mexico. I kveld tenkte jeg å gjøre et forsøk. Det var masse liv i gatene, men jeg så ikke noe spisested som fristet. Kunne imidlertid kose meg med yrende folkeliv og flotte dekorasjoner.

Men mat måtte jeg ha …

Endte opp på en libanesisk restaurant og fikk servert dette:

Klarte å spise halvparten . I morgen blir det et nytt forsøk, da med venners venner som bor her i Kuala Lumpur.

For å komme litt opp i høyden, valgte jeg i dag å bruke Mono Rail for å se meg litt rundt. Jeg måtte ha assistanse for å lære meg å kjøpe billett, men på tredje strekning klarte jeg det på egenhånd. På en automat på stasjonen velger man strekning, betaler og så kommer det ut en liten dings som skannes ved inngangen og puttes inn i samme maskin når man sjekker ut.

Vet ikke hva man eventuelt kan vinne….

Utsikten var grei, fikk se veier og grøntområder, slitne fasader på boligblokker og blankpolerte forretningsbygg og hoteller.

I det fjerne så jeg også de berømte tvillingtårnene Petronas Towers. De er 452 meter høye og har 88 etasjer og var verdens høyeste bygninger fram til 2004. Her er et bilde fra internett.

Som dere ser er det en bro mellom tårnene. Man kan kjøpe billett og gå over den broa….Jeg syns jeg er høyt nok oppe når jeg bor i 22. etasje og kjenner at jeg ikke har behov for å komme enda høyere opp.

Petronas Towers er ikke lenger høyest i Kuala Lumpur. Bygningen «Merdeka 118» er høyest i byen med sine 118 etasjer og er 680 m høyt.

Men høyest i verden er det ikke. Burj Khalifa i Dubai er 828 m høyt og har 163 etasjer. Det forventes forøvrig at det blir slått av Jeddah Towers i Saudi Arabia i løpet av året .

Forøvrig har jeg nå flyttet inn på rommet jeg skal ha resten av dagene i Kuala Lumpur. Flott rom, men uten fasilitetene på suiten jeg fikk i går. (Kjøleskap, fryseboks, vaskemaskin og micro) Men jeg har vannkoker og kan lage meg både te og kaffe. 😊

Når man skal bestille hotell i en skikkelig stor by, så er det veldig mye å velge i, og veldig vanskelig å vite hva man skal velge. På booking.com var det flere hoteller som het noe med Axon. Jeg tenkte det var en kjede og syns det så ut som flere av dem hadde gode tilbud. Så jeg bestilte en fin liten leilighet i 6 netter til 2600 kr. Jeg trengte heller ikke å betale på forhånd..

Da jeg ankom det som viste seg å være Axon Residence kunne resepsjonen ikke finne bookingen min. De kikket på bekreftelsen jeg hadde fått og ba meg sette meg ned og vente.

Etter en halvtime kom det en mann og spurte om jeg var mrs Bjoernvold. Joda, det stemte jo det. Han ville at jeg skulle betale kontant. Syns det var litt merkelig, men hva skulle jeg gjøre? Kunne jo ikke stå uten husvære i Kuala Lumpur. Så han viste meg en minibank og jeg tok ut penger og betalte. Så viste det seg at leiligheten jeg skulle ha, dessverre ikke var klar før i morra, men jeg skulle få en mye større og finere i dag, og bytte i morra.

Og det er ei fin leilighet, men jeg gidder ikke å pakke ut. Har heldigvis god tid. Derfor et ekstra innlegg på bloggen mens jeg venter….

Burde jeg rapportere dette til booking.com ? Har aldri opplevd at jeg må betale hotellet cash … Ihvertfall ikke i dette århundret.

.

Før jeg tok bussen til Kuala Lumpur i dag, spiste jeg frokost på «The Daily Fix».

Jeg ble anbefalt dette stedet, men det var litt vanskelig å finne, for ytterst mot gata kunne man bare se en gavebutikk.

Men innefor lå den hyggelige lille kafeen der jeg i dag inntok dagens første måltid.

Og menyen ble 5 søte små pannekaker.

Bussturen tok litt over 2 timer. Fra mitt behagelige sete kunne jeg studere naturen som suste forbi. Store områder var beplantet med palmer. Det er visstnok palmer som brukes til å utvinne palmeolje. Innimellom var det områder med jungel og små bosetninger med bananpalmer og frukttrær.

Så nærmet byen seg med massevis av høyblokker, veier i alle retninger og i flere høyder.

Fra busstasjonen ble det Grab til «hotellet» . Og dette er utsikten fra rommet.

Det er litt av hvert en gammel dame må lære seg når hun reiser til Asia.

I Chinatown Melaka har jeg ikke sett en eneste taxi, og jeg har lurt litt på hvordan jeg skulle komme meg til busstasjonen i morra.

Alle jeg har spurt svarer Grab. Det er en tjeneste jeg ikke kjente til, og en app jeg ikke hadde. Så da måtte jeg bare laste inn appen og prøve. Første forsøk var på vei til teateret Encore Melaka. Jeg tastet inn hvor jeg skulle og hvor jeg ville bli hentet, ikke så ulikt Taxifix som jeg bruker hjemme. Forskjellen er at Grab er virkelig billig transport. Det kostet meg 18 kr den ene veien og 23 kr tilbake. Og det gikk helt fint.

Teateret jeg besøkte ble åpnet i 2018, det er bygget på det de kaller «Reclaimed land», dvs at de har utvidet byen på sjøsiden og fylt opp med masser for å få større arealer.

Det har en scene som er en sirkel, dvs 360 grader, og har plass til 2000 tilskuere. I dag var vi vel ca 200 og alle plassert på midterste felt.

Scener som dreies eller går rundt har jeg sett før, men her var det ikke scenen som gikk rundt, det var sitteplassene som beveget seg sakte rundt når det var sceneskifte. Det kom fram små tablå i ulike høyder med ulike handlinger ettersom publikum beveget seg.

Og «sceneteppet» var virtuelt, med tekst og bilder.

Stykket handlet om hvordan Melaka hadde blitt til og om alle de ulike folkeslagene som har vokst opp her og smeltet sammen til et flerkulturelt samfunn. Det var flotte innslag av dans og musikk.

Handlingen var flerspråklig. Jeg forsto det som ble presentert på engelsk, men mye av det som ble sagt var på kinesisk og malay, og der måtte jeg melde pass.

Dermed fikk jeg ikke helt 100% med meg alt, så det ble ingen gåsehud eller tårer, men jeg ble importert over de tekniske løsningene. Teateret har vunnet priser både for sine forestillinger og for arkitektur.

Da forestillingen var ferdig samlet noen av skuespillerne seg utenfor, så de som ønsket kunne fotografere dem.

Nå hadde jeg lært meg å bruke Grab, så dermed ble det tur til «Gravy Baby», der jeg bestilte Shepards pai for tredje gang her i Melaka, og kelnerne ønsket meg velkommen tilbake. Jeg fikk plass ved elva og kunne nyte maten før jeg ruslet gjennom Chinatown tilbake til Jade Guesthouse.