Pensjonisten reiser til Asia

I dag tok jeg metroen til Orchard Road etter å ha blitt anbefalt å se denne delen av byen. Luis Vuitton, Chanel, Burberry, Prada og mange andre kjente merkenavn prydet butikkfasadene. Dette er butikker jeg aldri besøker, og det gjorde jeg heller ikke i dag.

Heldigvis hadde jeg blitt kontaktet av Gustav fra Sandnessjøen som lurte på om jeg ville møte ham å spise lunsj.

Det ville jeg selvfølgelig. Gustav bor i Singapore og har bodd her i 16 år. Vi avtalte å møtes i 4.underetasje i kjøpesenteret Ion. Her fikk vi kjøpt god og rimelig mat og jeg fikk svar på mange av mine spørsmål om Singapore og Malaysia. Det var veldig hyggelig.

Så fikk jeg også gjort meg litt kjent med MRT som er navnet på Metro-systemet her i Singapore. Det er ganske enkelt å finne fram og å orientere seg, men sannelig må man gå noen skritt hvis man skal skifte bane. Jeg kom hjem til hotellet og har allerede registrert over 8000 skritt.

Og så er jeg straks klar for en ny sykkeltur ned til Gardens by the Bay.

Jeg bor på et hotell med adresse Boat Quay ved elvesiden på Singaporeelva. Dette er også området der du finner «The Fullerton Hotel», men der bor ikke jeg.

Hotellet har en litt spesiell historie, det ble bygget i 1928 på ruinene av et fort som var oppkalt etter den første guvernøren for Strait Settlement (en gruppe britiske kolonier i Sørøst Asia. ) Hans navn var Sir Robert Fullerton og flere bygninger har fått navn etter ham.

Da bygget ble reist

ble det først og fremst tatt i bruk som hovedpostkontor i Singapore, og i årene som fulgte har det også huset regjeringskontorer og andre statlige kontorer.

I 2001 ble det gjort om til hotell med ikke mindre enn 5 stjerner. I 2015 fikk bygget status som et av Singapores nasjonalmonument.

Men selv om man ikke har råd til å bo der, så kan man ta seg råd til å drikke kaffe der. Og det gjorde jeg i dag. Kaffe og kake, og så en runde for å se på inventar og utstillinger.

De hadde to kunstutstillinger, en med navn «Hidden in the Jungle» og en annen som ikke var åpen, men som kunne sees litt av gjennom en glassdør.

Og på min rusletur kom jeg også gjennom tesalongen, der noen satt og koste seg med «High Tea». Det så lekkert ut og de ble da også underholdt av en harpespillende dame.

Og prisen for å bo der ei natt??? Fra 4000 kr og oppover. Ikke det dyreste hotellet her i byen, men ikke akkurat det billigste heller.

I dag har jeg vært på sykkeltur i Singapore i 30 varmegrader. Dette skiltet kunne vært en aprilspøk i januar, men faktum er at det lever mye oter i denne byen og myndighetene legger vekt på å beskytte disse dyrene når de flytter seg fra en vannvei til en annen. Har sett videoer der politiet stopper trafikken slik at oterne kommer trygt over. Det er bare å søke på You Tube. (Otters in Singapore)

Det var forresten en fantastisk opplevelse å sykle i havneområdet ved Gardens by the Bay. Flotte gang og sykkelstier flere kilometer langs sjøen, og nydelig busker, trær og blomster. Jeg syklet i 2 og en halv time, og etterpå måtte jeg unne meg middag på en fin restaurant som lå i underetasjen på et av byens beste hotell «Marina Bay Sands». Det er det hotellet som ser ut som det har en båt liggende oppå toppen av tre blokker. Jeg ser det fra hotellvinduet mitt. Det er stilig.

Er forresten kjemfornøyd med mitt hotell og sov 11 timer i natt. Det gjorde godt etter ei våkenatt på flyet.

Noen bilder fra dagens tur prøver jeg å legge ved.

Er det det det heter? Ihvertfall satt jeg på Changi flyplass i formiddag og duppet mens jeg ventet på at tida skulle gå. Jeg klarte ikke å sove noe særlig på flyet fra Doha, og da det landet kl. 9.30 var jeg stuptrøtt og innsjekk på hotellet var kl. 15.00. Prøvde å gå litt rundt og drikke kaffe og vann. Men tida gikk jo altfor sakte – så i ettida tok jeg taxi til mitt nye hotell. Her var det digital innsjekking, en app som måtte lastes ned og koder i hytt og pine. Da alt var i orden, måtte jeg likevel vente til kl.15.

Fristet mest å legge seg og sove, men det ble bare en kvil og så blir det tidlig kveld i kveld.

Etter kvilen gikk jeg en tur opp South Bridge Road med mål om å gå innom Chinatown.

Et godt stykke på stykke oppi gata dukket det opp et fantastisk byggverk. Det viste seg å være Sri Mariamman Templet, som er Singapores eldste hindutempel. Det ble etablert i 1827 av en av de tidligste indiske innbyggerne på øya.

Men selv om templet var indisk, så var jeg kommet til Chinatown og der ble det middag og cola på et Hawker senter, andebryst med ris, linser og grønnsaker for den nette sum av ca 90 kr.

Hawker senter er steder i nærhet til boligområder, ofte under åpen himmel, der man kan kjøpe variert og billig mat. Det er visstnok ganske unikt for Singapore.

Her er klokka nå straks ni på kvelden, jeg tar kveld med aircondition på….vet at det er litt omdiskutert om det er lurt … Det vil vise seg. 🤔 God natt!

I november søkte jeg etter hotellrom i Singapore. Det er en by med mange fine hoteller, og jo finere, jo dyrere. Jeg prøvde å finne noe som ikke kostet skjorta, dvs. under 1000 kr natta. Da kom jeg over dette vandrerhjemmet som tilbyr små enkeltrom til en rimelig pris. Leste noen gjesteomtaler og syns det virket som et greit sted.

Dermed bestilte og betalte jeg for 6 netter der.

Før jeg reiste fra Istanbul kikket jeg nærmere på stedet, prøvde å finne det på kartet og leste flere tilbakemeldinger fra gjester. Og etterhvert som jeg leste fikk jeg mindre og mindre lyst til å bo der… Kan nevne veggdyr, kakerlakker, bråk, bratte trapper mm.

På flyet ble jeg sittende og gruble, og jo mer jeg tenkte på det, jo større ble tvilen.

Så da flyet fra Istanbul hadde landet i Doha, hadde jeg bestemt meg. Der vil jeg IKKE bo!

Så da var det bare å finne seg et nytt sted. Pengene for Habyt Chinatown ser jeg vel ikke igjen, men det får så være. Det nye stedet kostet ikke mye mer. Men irriterende er det jo at jeg kunne fått et flott hotell for det begge hotellene koster tilsammen.

Reisekassen minker, jeg får heller ha det fint og komme hjem ei uke tidligere.

Nå blir det middag og natt på flyet.

Kjøreturen mellom hotellet og flyplassen i dag, var mye hyggeligere enn den var sist. For det første var det lyst ute og jeg kunne se hvor vi kjørte.»Solomon» hadde sørget for skyss, og det var hans bror som kjørte meg til flyplassen. Underveis ringte Solomon for å høre om alt gikk bra på kjøreruren. 😊

Det var kaldt da vi forlot Istanbul, men det var iskaldt da vi ankom flyplassen. Snapchat viste 0 grader, og med litt vind i tillegg var det bare å komme seg innendørs.

Flyplassen var stor, det tok tid å komme gjennom passkontroll og sikkerhetssjekk, langt å gå til gaten, men det var enkelt å orientere seg.

Qatar Airways skuffer ikke, her er alt inkludert: mat , drikke, filmer og internett.

Turen til Doha er beregnet til 3 og en halv time. Så blir det pause der i 2- 3 timer og så nytt fly derfra til Singapore. ✈️

I dag er min siste dag her i Istanbul for denne gang. På dagens program sto et besøk på Taksim plassen og rusletur langs Istiklâl Caddesi som er byens lengste bilfrie gate. Her skulle det etter sigende være både flotte butikker og hyggelige spisesteder.

Jeg kom imidlertid ikke lenger enn til Taksim.

Hadde motet meg opp til å ta metroen som går fra et sted veldig nært hotellet. Grunnen til at jeg har motet meg opp, er ikke at jeg er redd for å ta metro eller har klaustrofobi, jeg liker bare å ha kontroll, og se hvor jeg drar og følge med. Det er jo litt vanskelig når man kjører under jorda.

Reisen gikk jo selvfølgelig helt fint helt til jeg kom fram til Taksim plassen. Ved siste trapp opp fra det «underjordiske» var det bom stopp. Regnet fosset ned, kunne høre torden og folk stoppet opp. Etter ei stund kom det en paraply-selger og han gjorde god butikk. Jeg kjøpte paraply og ventet til det regnet litt mindre, så gikk jeg opp… Men jeg ble jo våt selv om jeg hadde paraply, vanndammer i gatene sørget for at føttene og bukselårene ble våte.

Reddet meg inn på en kafe og bestilt kaffe og baklava. Vurderte om jeg skulle prøve den berømte gågata, gikk noen meter, men returnerte og fikk tatt et bilde av «Cumhuriyet Aniti» som er et monument som ble reist i 1928 til minne om dannelsen av den tyrkiske republikken i 1923, etter den tyrkiske frigjøringskrigen.

Taksim plassen var også et kjerneområde for demonstrasjonene i Istanbul i 2013, og har vært samlingssted for utallige demonstrasjoner etter det.

Nytter vel ikke for meg å demonstrere mot det dårlige været. Klær og sko er nå til tørking på hotellrommet og i morgen går ferden videre til Singapore via Doha med Qatar Airways. ✈️

Gülhane parken, er en park like ved moskeen Hagia Sofia. Tidligere var dette en del av hagen til et av verdens største palasser, Topkapi palasset. Der var jeg og gikk på tur i dag.

I 1912 åpnet daværende ordfører i Istanbul hagen som en park for byens innbyggere. Her finnes ulike planter og trær, fontener, stier, lekeplasser og kunstverk.

Her finnes også en sisterne, mye mindre enn Basilika sisternen, men ikke langt unna. Denne er tatt i bruk som et lite kunstgalleri, og nå henger det verker av kunstneren Ali Emre Kaymak der. Alle bildene forestiller fisker i ulike farger og positurer. Flotte og fargerike bilder.

Selv om det er vinter, var det også en og annen blomst å glede seg over, noen roser, geranium, tusenfryd og noen jeg ikke kjente navnet på. Og ivrige arbeidere var også i ferd med å sette ned tulipanløker som de mente ville bomstre om 2 – 3 måneder. 🌷🌷🌷

Jeg gikk inn i parken ved Hagia Sofia og kom ut der Marmarahavet møter Bosporosstredet. Der sto Atatürk på sokkel og skuet ut over båttrafikken.

I løpet av reisen min har jeg hittil bodd på 4 ulike hoteller. Nå bor jeg på Solomons Mansion Hotel i gamlebyen i Istanbul. Det er det hittil billigste hotellet, men det eneste som serverer frokost inkludert i prisen. Solomon er vennligheten selv. Good morning mrs, did you sleep well? Do you want more coffe? Can I do anything for you? I går ba jeg om å få kjøpe en kopp te. Han nikket og smilte. Så kom han med te og en liten kake til meg. Føler det nesten som jeg har en egen butler.

Hotellet er et gammelt herskapshus, og her er det høyt under taket. Mellom 3 og 4 meter mellom gulv og tak, stilige gamle møbler, gullforgylte lister i taket og flotte lysekroner.

Dagens aktivitet har vært rundtur på «Hop on Hop off» buss. Det var en lang tur, Istanbul er en veldig stor by, 15 millioner innbyggere i følge Google.

Det som er greit med en slik tur er jo at man får litt bedre oversikt over hvor de ulike delene av byen befinner seg.

Nå skal jeg se om jeg klarer å sette inn noen flere bilder fra Solomons Mansion Hotel.

Han heter forøvrig ikke Solomon, hotellet har navn etter bydelen det ligger i. 😅

I formiddag tok jeg turen til fots i det jeg trodde var retning de store severdighetene i Istanbul. Kjøpte meg et Istanbulkart, som ikke er et kart, med et reisekort gyldig på byens busser, baner og trikk. Var i ferd med å reise feil retning med trikken, men fikk heldigvis et tips om riktig retning og kunne gå av etter 4 stopp ved Hagia Sofia og den blå Moské.

Satte meg ned på en benk for å finne ut hvor jeg skulle ta veien videre. Noen sekunder senere kommer en mann og setter seg ved siden av meg, spør hvor jeg kommer fra osv. Jo, han har vært i Norge i forbindelse med salg av tepper sier han. Han anbefaler meg å besøke Basilika Sisternen, som har inngang like ved. Han viser meg veien og sier jeg må komme innom butikken til familien etterpå..

Basilika sisternen er et underjordisk vannreservoar som ble anlagt så langt tilbake som i år 532. Den skulle forsyne datidens Konstantinopel og Keiser palasset med ferskvann. Cisternen måler ca. 9000 kvadratmeter.

Jeg betalte inngangsbillett og gikk ned trappa til et svært underjordisk «rom» med oppbygde gangveier og lyssatt i blåtoner. Noen steder var det plassert kunstverk i vannet. Det var et mektig skue.

Etter en vandring rundt på området, var turen kommet til å gå opp i dagslyset igjen. Jeg hadde på en tynn rosa jakke som jeg tok av i tilfelle min nye «venn» ventet ved utgangen og kanskje ikke ville kjenne meg igjen.

Men han sto der, kjente meg igjen og ville absolutt at jeg skulle bli med til familiens butikk og se på alle de fine teppene. Jeg sa at jeg ikke var interessert i å kjøpe noe, at jeg har det jeg trenger, og han ikke måtte kaste bort tiden sin på meg.

Han ville ikke høre og sa jeg måtte hilse på onkelen hans. Han ville servere meg en kopp te og vise meg teppene.

Jeg fikk te, og jeg fikk se på tepper og hilse på onkelen. Men onkelen forsto nok min beskjed om at jeg ikke var noen potensiell kunde, takket meg for besøket og ønsket meg fine dager i Istanbul.