Pensjonisten reiser til Asia

Hun som driver gjestehuset her jeg bor heter May, og hun insisterte på å få ta meg med og vise meg noe av det jeg ikke har sett så langt i Melaka.

Hun har en stor BMV, og vi startet med å kjøre til utkanten av byen der det lå et slags «folkemuseum» med navnet Malaysia Heritage Studios.

Her var det en hel gate/vei med tradisjonelle Malay hus. Alle husene er bygd på påler med tanke på at det kan være heftig regn i området.

Hvert hus var innredet i forhold til ulike temaer.

Et av temaene var landbruk, og her var det vektlagt hvordan malayene har dyrket ris i uminnelige tider.

Et hus viste håndverkstradisjoner.

Et annet hus viste bryllupsskikker.

Et viste tradisjonelle Malay instrumenter.

Og ett viste Malaysias nasjonalblomst, hibiscus.

Det var enda flere og det ble varmere og varmere og mindre og mindre fikk jeg med meg.

Så det gjorde godt å sette seg inn i en bil med aircondition og kjøre til en restaurant med aircondition og få seg litt påfyll av mat og drikke. May spiste pølser med potetmos og bønner. Jeg spiste pannekaker med blåbær og is. 😋

Etter en liten hvil, var May klar for en gåtur til Kampong Morten. Vi gikk langs elva der jeg tidligere hadde vært på elvecruise, og fikk se noen av Malay husene er vernet, men det bor alikevel folk i dem.

Sliten i beina og med 15 tusen skritt på skrittelleren tar jeg kvelden her i Melaka.

Navnet på byen Malacca vil vel mange forbinde med Malaccastredet som er havstykket mellom Malaysia og Indonesia. Gjennom byen renner også elva Malacca og her arrangeres det elvecruise. I dag kjøpte jeg billett og ble med på en ferd langs elva.

Jeg hadde håpet å få med meg det som ble sagt av guiden, men mye støy fra omgivelsene og litt spesiell aksent på engelsken gjorde det vanskelig å oppfatte alt som ble sagt.

Langs elva var det mange ulike typer bygninger og broer som var akkurat høye nok til at vi kunne passere.

Jeg la spesielt merke til dette huset som hadde ikke mindre enn 12 aircondition anlegg. Lurer på hva det var slags hus.

Vi kom også forbi området Kampong Morten som har fått navnet sitt etter engelskmannen Frederick Joseph Morten. Området er en historisk tradisjonell malaysisk landsby.

Dette er en av bydelene i Malacca som står som Verdensarvlisten og dermed er et vernet område. Det er vanskelig å se på bildene jeg tok hvordan husene så ut. Men de fleste var bygget hovedsakelig av tre og de kjennetegnes jo også av at de er lavere enn andre hus i byen. Søkte på nettet og fant dette bildet av et tradisjonelt Malay hus.

Fant også et oversiktsbilde på nett som viser bilde ovenfra av denne landsbyen inne i byen

Etter at elvecruiset var ferdig dro jeg innom en kafe jeg hadde fått anbefalt av min hotellvert May.

Kafeen hadde navnet Love Music Records og blir drevet av Jason som har 3000 vinylplater og gjerne spiller det kundene ønsker å høre. May hadde gitt ham et hint om at jeg ville komme innom, så da jeg kom inn døra sa han: Welcome Norway!

Jeg ble sittende og drikke to cola ( skal visst være bra for magen 😅) og etterhvert kom to av hans stamkunder Catherin og Patrick fra Singapore. De likte å ta seg en tur fra Singapore til Malacca, og det viste seg at i fjor hadde de vært på ferie i Norge, nærmere bestemt Lofoten, og det de var mest imponert over var selvsagt midnattssola.

Første gjøremål i dag var å finne et sted å spise frokost. Jeg hadde fått anbefalt et sted og ruslet avgårde. Gatene som i går kveld var fulle av markedsboder, var nå ryddet og på et kort veistykke dukket det opp flere flotte templer. Jeg prøvde meg ikke på å gå inn, regnet med at jeg var for lettkledd til å få adgang.

Frokost fikk jeg , altfor mye og ikke helt det jeg forbinder med frokost. Så turen gikk videre til et område på andre siden av elva som heter Banda Hilir. Her kom jeg først til flere rødmalte hus og disse tilhører den delen av byen som heter Dutch Square , dvs Hollands plass. Det er bygninger som er bevart fra den tiden Hollenderne styrte i Melakka.

På samme plass var det også en fontene med inskripsjon til minne om dronning Victoria. Så engelskmennene og kvinnene har også regjert denne byen.

Der det ferdes turister, er det mange som tilbyr sine tjenester. Jeg ble tilbudt guidet tur på sykkel. Kunne jo ikke motstå den fristelsen, så det ble en liten runde på en overdekorert sykkel. Anna, Elsa og Olaf fulgte med på reisen.

Etter dette måtte jeg på rommet og kjøle meg ned og strekke kroppen.

Da jeg ankom i går ettermiddag var det veldig varmt. Jeg brukte nok minst en time på rommet for å kjøle meg ned. Så la jeg ut på vandring på natt-markedet. Det var fortsatt varmt, men sola var gått ned og det hjalp.

På markedet ble det solgt mat i alle varianter. Noe kunne kanskje friste, men jeg er så feig på dette området. Er livredd for å få i meg noe som kan gi magetrøbbel. Her er noe av det som ble tilbudt.

Jeg sto over alt.

På markedet solgte de også mye annet, souvenirer, godis og leker. Mye å velge mellom, men jeg har jo egentlig ikke plass til å ta med noe særlig.

Jeg endte opp med å kjøpe en caps til barnebarnet. ❤️

Selvsagt var det mye bråk fra gata da jeg tok kveld og gikk og la meg, men det hadde jeg regnet med. Jeg visste at hotellet mitt lå like ved markedet. Hadde jeg bodd på et av de mer fancy hotellene i utkanten av byen, hadde jeg nok ikke valgt å besøke disse trange folksomme gatene.

I dag var dagen kommet da jeg skulle forlate Singapore. Jeg hadde satt på vekking kl. 7, men våknet klokka 6. Dermed fikk jeg god tid og kom til busstasjonen en halv time før bussen skulle gå.

Jeg hadde blitt tipset av ei lokal Facebook venninne om at jeg burde ta bilde av bussen med registreringsnummer. Hun fortalte at det passerer 400000 mennesker over grensen hver dag. Det er for det meste jobbpendlere og studenter, men også turister. Dermed kan det bli temmelig folksomt på grensestasjonene, mange busser kan se like ut og for å være sikker på at man går på den rette, hjelper det at man har registreringsnummer og bilde.

Å reise midt på dagen viste seg jo å være en fordel. Det var lite folk da vi måtte ut av bussen og gå gjennom passkontrollen i Singapore, og det samme da vi ankom Malaysia. Her måtte vi også ut med all bagasjen og scanne den.

Så da fortsatte bussen på den 5 timer lange kjøreturen til Malakka eller Melaka som det vekselvis heter.

(Vet ikke hvorfor det kom sånn uforståelig skrift på bildet, men om du klikker på bildet, tror jeg det forsvinner. )

Og nå har jeg sjekket inn på Jade Guesthouse som ligger svært sentralt i byen.

Og når jeg kikker ut vinduet ser jeg masse folk som er i ferd med å rigge til «Jonker Street night marked»

Så her skal det nok bli livlig i kveld.

Cloud Forest befinner seg i et glasshus like ved Flower Dome. Her var det også inngangsbillett og jeg forventet jo at det her også handlet om planter. Det gjorde det forsåvidt, men i tillegg handlet det om dinosaurer og en svunnen tid. Her var det et gigantisk vannfall og mange planter som hang ned i og rundt fossen.

Langs stien som gikk som en spiral rundt sentrum av bygget dukket det opp dinosaurer, noen stillestående skulpturer og noen med «motor» som så nokså livaktige ut.

Fine planter var det også her, mange orkideer.

Etter denne runden var jeg sliten og bestemte meg for å bli med på en liten guidet tur i parken.

Vi kjørte forbi områder jeg ikke hadde sett, blant annet et sted de arrangerte konserter med plass til 15000 tilhørere..

Til slutt fikk vi se statuen av en kjempebaby som veide 7 tonn og holder seg opp med en arm.

Måtte ha meg en kaffe etter dette , og så bar det til museet for bærekraft litt lenger ned mot sjøen.

Her gikk det fram hvordan Singapore jobber for å bli et bærekraftig samfunn med tanke på å være selvforsynt med drikkevann, unngå oversvømmelser, og produksere ren energi.

Singapore er jo kjent for sine strenge regler i forbindelse med bl.a å kaste søppel, men det virker som de sliter litt med resirkulering og at folk ikke er så flinke til å sortere.

Søppel som ikke kan resirkuleres eller brennes blir fraktet til ei kunstig øy som heter Semakau. Hvis mengden avfall som deponeres der ikke reduseres, vil øya være «oppbrukt» i år 2035.

På bildene ser dere et vannrenseanlegg og inne i museet en modell av det samme. Det var mange skoleklasser som besøkte museet og på det siste bildet må de sykle igang en film. 😅

Dette var min siste dag i Singapore. I morra tar jeg buss over grensen til Malaysia.

Det jeg hadde gledet meg mest til å se her i Singapore var Gardens by the Bay. Det er et stort parkanlegg med vekster fra hele verden. Å gå rundt ute i parken er gratis, men så har de noe som krever inngangsbillett. I dag hadde jeg billett til bl.a Flowerdome som er et svært glasshus/ drivhus med planter fra ulike deler av verden. Her var det mange nydelige planter jeg aldri hadde sett før, men også mange kjente. Planter som hos oss enten er potteplanter eller sommerblomster vokste her i stort format og det var en fryd å gå rundt og se.

Her var hortensia, astilber og orkideer.

I tillegg var det margeritter, pelargonium, fuksia, klivia, flittig Lise, revebjelle, rododendron,eføy, roser og georginer.. ja sikkert enda flere som jeg ikke husker navnet på.

Og mellom blomstene var det plassert små og store skulpturer som var innrammet av frodige vekster.

Mest av alt var det artig å se stuelønn så høye som trær med masse blomster i ulike farger. Jeg har en hjemme som kanskje overlever mitt utenlandsopphold. Det er lov å håpe.

Jeg var heldig og kom tidlig til denne attraksjonen, dermed var det god plass og jeg gikk flere runder rundt og koste meg.

Dette var dagens første aktivitet.

Det er litt av hvert å holde rede på når man er sitt eget reisebyrå. I går kveld var jeg så fornøyd med at jeg hadde bestemt meg for hjemreisedato og hadde bestilt flybillett fra Singapore til Oslo den 15. februar.

Bakoversveisen kom da jeg våknet i morges og hadde fått mail fra Finnair med beskjed om at nå var det like før avreise til Oslo 15.januar. Jeg hadde altså klart å trykke feil dato og hadde fått flybillett i morra kveld.🫣

Prøvde fortvilt å endre det på nett, men kom ikke gjennom. Sendte mail til Finnair, uten å få svar. Så prøvde jeg å ringe til Finnairs kundeservice i Oslo. Der var det selvsagt stengt ettersom klokka i Norge var 3 om natta.

Så i morres måtte jeg bare smøre meg med tålmodighet og gjøre noe annet i mellomtiden. Dermed dro jeg for å finne busstasjonen der jeg skal ta buss til Malaysia på fredag. Lettere å orientere seg uten bagasje i 30 varmegrader. Det gikk greit, og jeg fikk samtidig sett det store kjøpesenteret som heter Bugis, og kikket meg rundt i området. Men tankene mine var et annet sted, jeg måtte tilbake til hotellet og komme meg i kontakt med Finnairs kundeservice når de åpnet klokka 8 norsk tid.

08.03 fikk jeg en person i tale og etter at vedkommende fikk gjort noen undersøkelser, fikk jeg endret billetten til 15. februar. Selvsagt skulle de ha et «lite» gebyr. Men det var uansett mindre enn det ville vært å kjøpe ny billett.

Så nå puster jeg lettet ut.

Legger ved noen bilder fra området kalt Bugis.

Dette er litt av øya Sentosa som ligger like utenfor Singapore. Bildet er tatt fra lufta, jeg tok nemlig kabelbane over sundet.

Må bare tilstå at det var litt skummelt. Tidligere bodde det fiskere på denne øya. Nå er øya mest kjent for sine luksushotell og ei 3,2 km lang strand på yttersiden.

Kabelbanen landet på et av øyas høyeste punkt. Og her sto det piler til alle mulige slags attraksjoner.

Jeg bestemte meg for å gå ned mot stranda. Hadde ikke det store behovet for flere kabelbaner, Madam Tussauds eller Adventure land. Universal Studios har også et anlegg på øya som tilbyr både det ene og det andre, men det fristet meg heller ikke.

Etter å ha gått langs veien i et jungel lignende landskap med tropiske blomster og trær langs veikanten, kom jeg ned til stranda.

Jeg var blitt både sulten og tørst, og etter litt mat å drikke fikk jeg øye på en sykkel. Jippi! Nå slapp jeg å gå 3,2 km og tilbake i 30 varmegrader.

Dermed ble det 6,4 km på sykkel og mye artig å se langs veien. «Veivesenet» sto i lift og kuttet ned kokosnøtter med machete, div aktivitetsparker og kafeer langs stranda, fine blomster og så plutselig en påfugl som trasket rundt på veien.

Kabelbane tilbake til fastlandet og metro til Clark Quay som er nærmeste metro til hotellet.

I går ettermiddag tok jeg en ny tur innom Gardens by the Bay for å se på lysshowet som gjennomføres hver kveld. Jeg fikk også tid til å rusle på noen av stiene i dette parkanlegget som er kunstig oppbygd der det tidligere var sjø. Området er 101 hektar stort og inneholder trær, blomster, busker, elver og innsjøer, samt fugler og dyr. I tillegg fins det lekeplasser, spisesteder og kunstverk rundt omkring i parken.

Det er gratis å gå rundt i parken, men det er enkelte attraksjoner som krever inngangsbillett.

Jeg har kjøpt inngangsbillett til to av attraksjonene på torsdag: Flowerdome og Cloud Forrest.

Etter runden i parken i går, tok jeg heisen opp til 57.etasje i Marina Bay Sands Hotel for å sjekke utsikten. Wow – det var høyt og litt skummelt.