Pensjonisten reiser til Asia

Hotellet mitt på Langkawi har ikke frokostservering. Etter å ha sovet litt dårlig i natt tok jeg det rolig på morgenkvisten, men så ble jeg sulten og gikk ut for å finne et sted å spise frokost. Klokka var halv ti, men det var ikke mange steder å finne, så jeg gikk til slutt beskjemmet inn på Starbucks og kjøpte en » Chik o cheese», kaffe og kokosmelk.

Jeg har jo tidligere nevnt at jeg strever litt med maten, både pga redsel for hygiene og magesjau, men også fordi jeg har en kronisk tarmsykdom som gjør at jeg er ekstra forsiktig.

På hotellet jeg bodde i Kuala Lumpur, spiste jeg ost og brød på rommet. I Ipoh hadde de buffe frokost, så der kunne jeg velge det som fristet. I Georgetown var det en hyggelig liten kafé ved hotellet der jeg spiste toast med smør og peanøttsmør pluss fersk appelsinjuice og kaffe.

En dag hadde de stengt. Da ble det scones på nabokafeen.

Etter dagens frokost var det tid for dagens Duolingo og nedkjøling på rommet.

Via Facebook hadde jeg kommet i kontakt med en dame fra Tsjekkia. Hun er her på 3 måneders opphold sammen med sin datter som jobber på hjemmekontor fra Langkawi.

Vi dro på kafé sammen og selv om Vienca ikke var så stødig i engelsk, fikk vi til å kommunisere ved hjelp av tegning og oversettelsesapp på mobilen.

Etter noen timer på kafé, ruslet vi ned på stranda. Der var det VELDIG varmt.

Det ble til at vi trasket i vannkanten et stykke før Viencas datter dukket opp for å hente sin mor.

Og nå har vi to gamlingene avtalt å møtes til lunsj i morra på en trivelig kafé der jeg også tenker å innta frokosten i morra.