Pensjonisten reiser til Asia

I dag dro jeg til Bukit Bendera for å ta den nesten 2 km lange kabelbanen som går opp til Penang Hill.

Britene etablerte i 1788 en høydestasjon her oppe. Det var den samme Francis Light, han som bygget fortet som etablerte denne for å koble av fra heten nede ved sjøen. Det sies at temperaturen her oppe er ca 5 grader lavere enn i Georgetown. Til denne høyden ble det for litt over 100 år siden bygget en kabelbane. Og her stilte jeg opp i kø for å komme opp.

Kabelbanen kalles på engelsk en «municular railway». Det er et togsystem designet for svært bratte skråninger, der to togvogner er permanent forbundet med hverandre med en kabel, slik at når den ene går opp, så går den andre ned. Slikt blir det energisparing av..

Denne banen har ett spor bortsett fra på midten der de to vognene møtes.

Slike kabelbaner finnes i flere byer, f.eks i Budapest, Hong Kong, Baku og i vår egen by Bergen.

Langs toglinjen gikk det gangstier og trapper, det var også enklelte boliger oppe i åsen og på nedovertur stoppet toget og «plukket opp» beboere og ansatte på små stasjoner.

Oppe på toppen kom vi nesten rett ut på en utkikksplattform, og her kunne man se ned på byen, på havet, på de to bruene til fastlandet og på jungelen på begge sider.

Videre gikk det gangveier og trapper til boder med souvenirer, streetfood og en flott kafe.

På bakketoppen lå et nydelig tempel, og også en moské.

Man kunne bevege seg videre herfra på stier til flere severdigheter.

Jeg burde kanskje gjort det, men slo meg istedet ned der de solgte streetfood og tok en brus og spiste litt av det de lokale hadde å by på.

På hjemveien etter å ha tatt banen ned, fikk jeg tak i en Grab (taxi). Sjåføren spurte hvor jeg kom fra, og da jeg sa Norway så utbrøt han : Oh Norway, Haaland! I love Haaland.

Godt han ikke hadde fått med seg de siste dagers nyheter fra Norge. 😥