Pensjonisten reiser til Asia

I formiddag tok jeg turen til fots i det jeg trodde var retning de store severdighetene i Istanbul. Kjøpte meg et Istanbulkart, som ikke er et kart, med et reisekort gyldig på byens busser, baner og trikk. Var i ferd med å reise feil retning med trikken, men fikk heldigvis et tips om riktig retning og kunne gå av etter 4 stopp ved Hagia Sofia og den blå Moské.

Satte meg ned på en benk for å finne ut hvor jeg skulle ta veien videre. Noen sekunder senere kommer en mann og setter seg ved siden av meg, spør hvor jeg kommer fra osv. Jo, han har vært i Norge i forbindelse med salg av tepper sier han. Han anbefaler meg å besøke Basilika Sisternen, som har inngang like ved. Han viser meg veien og sier jeg må komme innom butikken til familien etterpå..

Basilika sisternen er et underjordisk vannreservoar som ble anlagt så langt tilbake som i år 532. Den skulle forsyne datidens Konstantinopel og Keiser palasset med ferskvann. Cisternen måler ca. 9000 kvadratmeter.

Jeg betalte inngangsbillett og gikk ned trappa til et svært underjordisk «rom» med oppbygde gangveier og lyssatt i blåtoner. Noen steder var det plassert kunstverk i vannet. Det var et mektig skue.

Etter en vandring rundt på området, var turen kommet til å gå opp i dagslyset igjen. Jeg hadde på en tynn rosa jakke som jeg tok av i tilfelle min nye «venn» ventet ved utgangen og kanskje ikke ville kjenne meg igjen.

Men han sto der, kjente meg igjen og ville absolutt at jeg skulle bli med til familiens butikk og se på alle de fine teppene. Jeg sa at jeg ikke var interessert i å kjøpe noe, at jeg har det jeg trenger, og han ikke måtte kaste bort tiden sin på meg.

Han ville ikke høre og sa jeg måtte hilse på onkelen hans. Han ville servere meg en kopp te og vise meg teppene.

Jeg fikk te, og jeg fikk se på tepper og hilse på onkelen. Men onkelen forsto nok min beskjed om at jeg ikke var noen potensiell kunde, takket meg for besøket og ønsket meg fine dager i Istanbul.